- Et tynt lag med religion er smurt over vår kultur

Bilde

 - Da jeg startet som forsker sluttet vi med 1700-tallet. Først måtte vi studere de gamle tekstene, mente mine professorer. Nå tror jeg det er samtidsreligion som kommer til å utvikle faget videre, sier Gilhus.
Hun kan ikke huske at de definerte hva religion er da hun først ble introdusert til faget. Nå avgrenser Gilhus religion som kommunikasjon med overmenneskelige vesener, men peker på at hvis kommunikasjon om overmenneskelige vesener også inkluderes i definisjonen, får man et mer omfattende bilde av hva religion gjør i et samfunn.
- Når vi i Norge tenker på religion så har vi en kristen-luthersk oppfatning om at religion dreier seg om tro. Å tro på gud og å tro på kristne dogmer. Men religion er mye mere integrert i kulturen vår enn vi kanskje tenker over. Den er tilstede overalt og ofte smurt tynt utover, sier Gilhus.

Del av hverdagslivet

Som eksempel forteller hun om Snåsamannens helbredelser som vi ikke nødvendigvis tror helt på, men som vi likevel kan vi være interesserte i og kanskje tenke at dette er det noe ved.
- Religion er ofte dypt personlig, men behøver ikke å være det. For mange er det en del av tilværelsen, noe de kan være litt interessert i og som man er en del av. Religion er integrert i samfunnet, sier Gilhus. 

Globale kulturer

Det som forener arbeidet hennes med de senantikke-religionene og samtidsreligion, er studier av kulturmøter og globale kulturer. Middelhavsområdet i senantikken var en smeltedigel for religiøse og filosofiske forestillinger og nye ting oppstod. Kristendommen tok form, og tok opp i seg og delvis danket ut andre forestillinger. Selv om omdreiningene skjer mye raskere i dag så var det kulturmøter og forflytninger av ideer også dengang. 
-    Samtid er alltid interessant fordi vi ser religion i levende praksis og i endring. Ikke minst i Norge i dag med mer tyntflytende nyreligiøsitet, som delvis er mediadrevet, sier Gilhus. 

Oppmuntring

Ingvild S. Gilhus synes HumSamprisen er en stor oppmuntring og inspirasjon. Hun har planer for videre arbeid selv om 70-årsdagen nærmer seg. Innen humaniora og samfunnsfag er det bare Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning som er større i prisbeløp. 
Religionsvitenskap er et tverrvitenskapelig fag som henter metoder og teorier fra andre fag, fra klassikere som er spesialister i antikke kulturer til sosialantropologer, kulturvitere, filologer og arkeologer . Disse fagene beriker religionsvitenskapen, mener Gilhus. Religionsvitenskap som fag er også blitt mer teoretisk og internasjonal.

Utvikling skjer ikke alene

Selv har hun språk som støttefag og kunnskap om gresk, syrisk og koptisk har vært helt nødvendig for henne som forsker. Nag Hammadi-tekstene, også kalt gnostiske tekster, som ble funnet midt på 1940-tallet i det øvre Egypt, er viktig kildemateriale for hennes forskning og manuskriptene er skrevet på koptisk. 

Bilde

Myten om den ensomme forskeren som sitter begravet i tusenårgamle tekster og som skriver bøker alene er sterkt overdrevet, mener Gilhus.
-    Betydningen av fellesskap med kolleger og studenter er enorm. Den kan ikke undervurderes om man skal lykkes. Et veldrevet institutt som mitt, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB, betyr også mye for den faglige utviklingen. Men man må også like å fordype seg i tekster, sier Gilhus med et smil.

Klær er undervurdert

Hun kommer i mars med en ny bok om betydningen av klær i klostrene i det gamle kristne Egypt.
- Klær er undervurdert. Klær gjør noe med oss. I nonne-, munke- og askesebevegelsen i Egypt i det fjerde- og femte århundre, hadde de spesielle klesdrakter som skulle brukes på særlige måter. Det mest ekstreme er hårskjorter som plager huden og som gir lidelse. Dette var viktig for dem, og disse draktene preger fortsatt bekledningen til vår tids nonner og munker. Klærne påvirker oss, forteller Gilhus. 
I tillegg til tekster så har arkeologiske utgravinger av munkegraver gitt henne verdifull kunnskap. Der har forskere kunnet studere virkelig tøy. Men det er fortellingene som gir liv til klærne; dette kaller hun for klær i bevegelse.

Kjempestart

Gilhus startet sine studier med å fordype seg i Mesopotamisk religion med mange guder og menneskelignende guder. 
- Det gav meg en kjempestart med mange spennende og morsomme fortellinger. Jeg er veldig glad for å kunne være religionshistoriker, sier Gilhus. 

Av Marina Tofting

Ønsker du å lese mer fra Akademiet? Abonner på vårt nyhetsbrev.